Sølvberget bibliotek og kulturhus

og aldri kom hjem, og denne fluen, en helt
vanlig husflue, hadde funnet, av alle byens
hundretusener lamper, i sommerkveldens bløte
tusmørke, akkurat den lampen, hvor den
begynte å vandre rundt, inne i den åpne skålen,
eller rettere sagt langs kanten, nøyaktig langs
periferien, og fluens skygge ble, av lyspæren bak
den, vanvittig forstørret, en kjempeskygge som
feide langs taket i store sveip, taktfast, utrettelig,
omigjen og omigjen, den samme runden, i
samme retning, en levende urviser, med lyset og
sine døde artsfrender innenfor seg, omigjen og