Forlaget skriver om denne boka:
I Die Sonette an Orpheus (1923) kulminerer et helt livs dikteriske gjerning. Diktene er det fullendte dikteriske uttrykk for syntesen av den dunkle mystikk og religiøse inderlighet som besjeler Rilkes hovedverk Das Stundenbuch (1905) og den upersonlige saklighet som preger f.eks. Die neuen Gedichte (1907-1908). Die Sonette an Orpheus ble skrevet under inntrykket av en ung pikes død, datteren til venner av Rilke. Temaet i sonettene - sangen, kjærligheten og døden - går tilbake til Orfevs, den mystiske sangeren fra Thrakia, som har gitt navn til samlingen. Orfevs kunne lokke til seg jordens dyr og himmelens fugler. Han kunne også bringe sin elskede Evrydike tilbake fra dødsriket. Betingelsen var at han ikke så seg tilbake før hun satte foten blant de levende.
Sonettane til Orfeus er eit av hovudverka i moderne poesi. Syklusen blei skrive som gravmonument over venninna til Rilkes dotter, og går attende til Orfeus, den mytiske songaren frå Thrakia. Orfeus var lyrespelaren som kunne fortrylle både ville dyr, bekkar og steinar med songen sin. Han hadde også mulegheita til å bringe si elska Eurydike attende frå dødsriket. Vilkåret var at han ikkje såg seg attende før ho sette foten blant dei levande. Men Orfeus kunne ikkje la vere å sjå seg tilbake og mista dermed Eurydike for alltid. Rilke bruker den greske Orfeus-myten og gir samstundes ein moderne, eksistensiell tolking av livet og døden. Åsmund Bjørnstad står for denne gjendiktinga, og har supplert den med kommentarar. Boka gjengir også den tyske teksten.