Skyggevandring er andre del av Doris Lessings memoarer. Den starter i 1950 med at forfatteren kommer til London med et lite barn og manuskriptet til romanen "Det synger i gresset". Herfra tar forfatterkarrieren fart, samtidig med at hun engasjerer seg politisk. Boken skildrer overgangen fra de første etterkrigsårenes knapphet til det tidligere sekstitallets begynnende optimisme. Ved å gå tett inn på sin egen utvikling i etterkrigstiden, skriver Doris Lessing både sosialhistorie og en viktig del av kvinners historie.
«Men med denne mannen hadde det vært alt eller intet. Noe så absurd: han hadde aldri sagt at han skulle gifte seg med meg, aldri lovet noe som helst. Og likevel var det ham jeg ville ha. Dette var mitt livs kjærlighet.»
«Jeg møtte en kvinne som sa: 'Jeg leste Den gyldne notatbok i sekstiårene. Den forandret livet mitt. Min datter har lest den, og nå min datterdatter.' Dette med at en bok forandrer ens liv: det kan bare bety at en er klar til å forandre seg, og boken gjør utslaget.»
«Isaac Deutscher mente at Lenin, en av historiens mest nådeløse mordere, var Det perfekte menneske. Interessant å merke seg: dette begrepet skriver seg fra åndelige tradisjoner.»
«Sekstiårene blir sett i et glamorøst lys; de blir sett, til tider med urette, tror jeg, som utgangspunktet for alskens adferd som egentlig begynte i femtiårene - eller før.»
