"Noe av det første jeg husker er at jeg en gang holdt på å krype opp en gammel og medtatt steintrapp på en liten bergknatt ute i naturen. Det var min første personlige innlevelse i noe som festet seg i erindringen. Jeg hadde krøpet bort fra et pledd og barnepiken min, og forsøkte å klyve opp et trinn så høyt at jeg foretrakk å legge ruten utenom. Og der i gresset oppdaget jeg små maur som strevde like mye som meg. En av dem forsøkte å klatre oppover et strå. Noe enda mindre rørte seg som en rød prikk på et blad og fikk en grønn mark til å bli en diger drage som reiste seg ytterst på bakkroppen og svaiet i hele sin lengde for å få oversikt over landskapet. Og så var plutselig Laura der og løftet meg himmelhøyt over og bort fra min nyoppdagede verden."