Madame de Sevigne (1626 - 96) er en av litteraturhistoriens mest berømte brevskrivere. Av de mange brev fra hennes hånd er de fleste skrevet til datteren Francoise-Marguerite, som i 1671 flytter med sin ektemann, greven av Grignan, fra Paris til Provenee. Dermed innledes en livslang korrespondanse mellom mor og datter. Brevene gir et unikt innblikk i et komplisert mor-datter-forhold. De er dessuten enestående historiske dokumenter fra den kulturelle og politiske storhetstid i Frankrike, klassisismens og Solkongens epoke. Madame de Sevignes korrespondanse er en av våre viktigste kilder til kunnskap om Ludvig XIVshoff og nære omgivelser. Mange av brevene til datteren er skrevet fra familieslottet i Bretagne. Markisen kommenterer hofflivets fornøyelser og rollespill i kontrast til det landlige livs ro. Rollespillets forfengelighet kontrasteres mot livets forgjengelighet. Madame de Sevignes brev har en indre enhet, en grunnvisjon preget av 1600-tallets vanitas-motiv. Brevene vitner om hvor sterkt døden preger tidsbildet. Men de sprudler også av nysgjerrighet og språklig esprit.
Boken er oversatt av Anne-Lisa Amadou, professor emeritus i fransk litteratur. Hun er mest kjent for oversettelsen av Marcel Prousts storverk På sporet av den tapte tid.