Forlaget skriver om denne boka:
Jeg jakta aldri på noen frelser, det var ikke det. Men på folk som kunne være til stede i livet mitt, fylle noen tomme hull i det. Jeg jakta på far min. Jeg har aldri møtt han, men jeg veit han må være et sted.
I mellomtida hadde jeg akvariefisken min. Og Marcela, som var nydelig i rød badedrakt og med hvite egg i dalen mellom låra. For ikke å snakke om musikken og alle de fine filmene inni hodet.
Etter at jeg lånte motorsykkelen til Ragnar, blei mye forandra. Men jeg jakter fortsatt på faderen. Og famler. Å leve er kanskje å famle etter det rette grepet, om så bare på gitaren?
Heldigvis hadde jeg hettegenseren til å dukke inn i hvis jeg fikk lyst til å forsvinne for ei stund. Bli borte fra mitt eget liv.
