Jeg trodde jeg skulle dø. På en ganske alminnelig gå-tur med foreldrene mine i sommerferien trodde jeg plutselig at jeg skulle dø. Jeg var så redd at hjertet mitt holdt på å bli sprengt i kroppen på meg. jeg var så redd at jeg ikke kunne tenke klart. Ville jeg noensinne komme ut igjen? Ville jeg noensinne bli reddet? Jeg kjente etter at jeg kunne gå og stå. jeg fant bare noen skrubbsår på håndleddene og et par ømme knær som kom til å få blå og gule merker om ikke så lenge. jeg så opp på den smale og usikre lysstripen fra hullet jeg hadde falt igjennom.
