Nettopp Jensen og Tometer'n
Tometer'n oversetter tegneserier, han har nesten vært på juniorlandslaget og er rå til å ljuge. Tometer'n kan blåse opp kinnene så han ser ut som en blanding av en gnom og en blomkål, ja Tometer'n er liksom en flaggstang, og Nettopp er flagget som blir heist opp i ham.
Nettopp Jensen er en ganske ensom kar på 10 ½ år. Fotballproff in spe, hadde det bare ikke vært for at han ikke tør å gå på fotballtreninga fordi det er Patrick the hattricks terrordomene. Til tross for dette mørke bakteppet, er ikke verden noe dystert sted sett fra Nettopps froskeperspektiv, men derimot en temmelig underlig plass der det stort sett er godt å være.
Innflytteren Nettopp kjenner ikke så mange jevnaldrende ennå, men han har en medsammensvoren i gamle fru Støth, han er forelsket i Helene med de lange øyevippene, og sist men ikke minst treffer han barnevakten Tometer'n som kan ordne det aller meste, som kan fikse mirakler og brøle heiarop fra sidelinja så Nettopps fotballform blomstrer skikkelig opp.
Kjersti Wolds forfatterform blomstrer tilsvarende opp i møtet med den underfundige Nettopp og hans verden. Det er en sjelden språklig velopplagthet i dette prosjektet, en lutter skrivefryd og et boblende overskudd som smitter over på leseren. Og nå krysser vi fingrene for bind 2, 3, 4 og 5 om Nettopp!
Den lange lo, og da så jeg at det glitret i øynene hans. Han hadde mørkebrune, ikke så veldig store øyne. Som et ekorn, tenkte jeg, fulle av glans. Det ville være fint om jeg fikk han til å le igjen. "Det var mamma og sjefen hun hadde før," forklarte jeg. "Han som hun var så redd for. Hver gang han ringte sa hun bare nettopp, nettopp, nettopp."
Jeg lo jeg også. "Jeg ble så vant til nettopp at jeg tenkte at jeg like godt kunne kalle meg det."
Det var ikke helt sant. Men selv om den lange så snill ut, hadde jeg ikke lyst til å si det som det var.