I SIN BOK OM PORTUGALS HOVEDSTAD tar Karsten Alnæs oss med til gater, streder og plasser som han kjenner ut og inn fra flerfoldige besøk i byen. Han inviterer oss til å delta på fem vandreturer gjennom Lisboa, og han gjør til slutt en avstikker ut av byen.
Lisboa har et stort hjerte, og byen gir seg tid. Den byr på en rekke strøk med egenart, atmosfære og liv. Som byen gir også vandreren seg tid, pausene er mange. Forfatteren stopper opp underveis og deler sin kunnskap om Portugals rike kunst og kultur med oss; det kan være en inspirerende innføring i klassikeren Luís Vaz de Camoes' litterære mesterverk, i assosiasjonene og refleksjonene til nobelprisvinneren Jose Saramago eller i poesien til uroens og rastløshetens dikter Fernando Pessoa, Alnæs' viktigste cicerone i Lisboa.
Malerkunsten vies også bred plass, og forfatteren tar seg tid til å repetere viktige epoker i Portugals dramatiske historie.
Men pausene i by vandringene fylles også med portvin, mat og fado. Et besøk på en kro i Bairro Alto med bacalhau og vin hører med. Det gjør også en innføring i fadoen, Portugals folkesang med en sterk undertone av savn og lidelse - kanskje best tolket av fadodronningen selv, Amalia Rodrigues.
Det er et med andre ord et variert bilde Alnæs gir av Lisboa, hvis sjel han sier ligger i gjestfriheten og vennligheten, i gleden over å være til, til tross for slitasje, fattigdom, slum og tragedie.
