I 1608 fattet Karl IX en skjebnesvanger beslutning som kom til å medføre et hundreårig blodbad. Det gamle testamentet ble gjeldende, og banet veien for at svenske kvinner ble brent på bålet som hekser - uskyldig dømt.
I sin historiske reportasje spenner Jan Guillou opp et stort og fascinerende lerret. Heksebrenning - med kirkens velsignelse og lovverket i ryggen - er en av de mer utrolige sider av religionens makt og overtroens påvirkningskraft. Guillou følger sporene fra heksenes bål i Norden og resten av Europa, frem til våre dagers påståtte masseofring av barn på svarte messer, "fortrengte incestminner" og barnehager som sies å ha vært hemmelige møteplasser for overgripere. Hans beretning er en mektig reise i dramatikk og vold, myter og sannhet fra det tidlige 1600-tallet og frem til i dag. Konklusjonen er ikke oppmuntrende: Vi lærer ikke av historien. Eller: Vi har ennå ikke lært å fortelle den forståelig og usensurert.
