I Seksualitetenshistorie3. Omsorgenforsegselv, viser Michel Foucault hvordan filosofer og samfunnsledere i de to første århundrene av vår egen tidsregning reflekterte over den seksuelle atferden. Han analyserer hvordan forestillingen om epimeleiaheautou - "omsorg for seg selv" - som Sokrates så ofte snakket om, blir videreført og omdannet i senantikken. Her utviklet selvomsorgen seg til en omfattende selvkultivering.
Foucault ettersporer denne selvkultiveringen innenfor diskursene som vedrører politikk, ekteskap, hushold, dietetikk og kjærlighet til guttene. Det utvikles i denne perioden et helt særegent selvforhold som er forskjellig fra det selvforholdet vi finner både i den gammelgreske og den kristne kulturen. Likevel skulle praksisene og diskursene som oppsto i denne perioden bli en helt avgjørende ressurs for de kristnes forsøk på å ransake og fortolke sjelen. Praksisene og diskursene ble omformet til en vitenskapelig søken etter å avdekke de seksuelle driftenes vesen og en evig jakt på å "finne seg selv". Boken er en tankevekkende undersøkelse av hvordan en for oss fremmed kultur har kunnet få grunnleggende betydning for hvordan vi tenker og handler på det seksuelle feltet.