Sametinget, som ble opprettet i 1989, og tilknyttede forvaltningsorganer er en nyvinning i og en videreutvikling av den norske demokratiske styringsformen. Aldri før er et etnisk basert representativt politisk og administrativt organ blitt etablert.
Men hva skjer nå, hva har skjedd, og hvilke problemer står man overfor i tiden som kommer? Samer, makt og demokrati gir et inngående studium av Sametinget som politisk system, den drøfter urfolks stilling innenfor folkeretten og betydning i EU-sammenheng, og samiske sedvaners betydning som rettsgrunnlag. Den tar også for seg kvinnerepresentasjonen på Sametinget, samisk tilhørighet og registrering som velgere, og viser hvilke lokale diskusjoner og stridsemner som gjør seg gjeldende. Og den går nærmere inn på identitetsprosesser, samisk offentlighet og demokrati. Også mediene og det norske samfunn drøftes, og dessuten: svensk samepolitikk og mulighetene for en fellesnordisk offentlighet.
Forfatternes bakgrunn er allsidig: sosialantropologi, juss, filosofi, psykiatri, statsvitenskap, medievitenskap.
Boken drøfter faglig oppdaterte og samtidig høyst aktuelle problemstillinger, som gir et godt innblikk i de store makt- og demokratiutfordringene den samiske institusjonsutviklingen og den nye samiske offentligheten fører med seg.