Et menneske jeg har stor tillit til, sa til meg en gang da jeg hadde klart å reise meg etter en av de mange trøkkene livet har gitt meg: - Du er et løvetannbarn, du, Gro Elin!
Med det mente hun at jeg er utstyrt med en uvanlig viljestyrke, at jeg våger å vise sinne når jeg føler meg urettferdig behandlet, og at jeg aldri gir opp, selv om alt rundt meg er beksvart. - Du vet, løvetannen er en liten, sterk og trassig plante. Den brøyter seg vei til og med gjennom hard asfalt. Du Gro Elin, er en slik løvetann, sa hun.
Gro Elin Knudsen Einang vokste opp som barnehjemsbarn i Bergen på 60- og 70-tallet. I denne boken skilder hun en oppvekst innenfor ytre sett velordnede rammer, men med institusjonens nedbrytende særpreg: en stadig gjennomtrekk av personell og tiltagende vegring mot følelsesmessige bindinger.
Lengselen etter kjærlighet bar Gro Elin med seg ut i ungdoms- og voksenlivet. Det ble et liv i drift; dager og år med rus og prostitusjon og stadig søken etter nære relasjoner, etter noe å fylle livet med som kunne bære henne gjennom. Rådene og veiledningen hun så sårt trengte, var ingen der til å gi - hun var prisgitt å falle, reise seg, og falle igjen ... til hun en dag fant et feste som holdt.
Arvid Møller har skrevet Gro Elins historie.