Einar O. Risa har skrevet en roman om skyld. Og om å våkne en morgen uten å være sikker på hvor man er og hva man i det hele tatt gjør der.
"Jeg har tatt livet fra en mann. Han er ikke mer." Slik starter Einar O. Risas roman Likeså, skulle han si. Det er høyesterettsdommer Thomas C. Berg som bekjenner dette til en prest i San Pietro- kirken i Roma. Han har reist dit etter at hans kone er meldt savnet. Hvor er hun hen? Kommer hun noen gang tilbake? Like etter at han fikk beskjeden om sin kone besvimte han under en dom i høyesterett. Han skulle bare sagt sitt likeså, men han sa det ikke. Alt gikk i sort. Og han forsvant fra verden. I bakgrunnen lurer en manns død. Han med det lange rare navnet som er så vanskelig å uttale. På celleveggen skrev han "uskyldig" med sitt eget blod. Det var Thomas C. Berg som forkastet anken. Var han uskyldig? Sittende i en skriftestol i Roma prøver han å nærme seg dette spørsmålet. Er han i det hele tatt i stand til å felle en dom over noen? Har han fortsatt et grep om hvem han er?
