Boka handlar om å leve i kulturen, og med seg sjølv. Forfattaren formidlar sitt syn på forholdet mellom natur og kultur, gammal og ung, det framande og det kjente, mellom far og barn og mellom menn og menn. Essaysamlinga er eit utkast til ein heil kosmologi, eit verdensbilete, der forfattaren tek utgangspunkt i sitt eige liv når ho drøftar individets spelerom i kulturen.