Forlaget skriver om denne boka:
Dei fleste personane som er skildra i desse historiene liknar på "Han Tolle". Dei er i utkanten av det vanlege, gjerne også både utsette og tilsidesette. Men som alle andre lever dei i si tid, med det som kvar tid har i seg. Som andre kan dei også ha dei store eksistensielle spørsmåla tett inn på seg. Og stundom gløder det opp for dei, i eit tydeleg minne, i ein kvardagsleg, men viktig situasjon, i eit glimt der dei ser noko. Eller i ord som får ei stor symbolsk ladning. Slik som Karl i samtalen han har ein kveld. Dethaddevorefintveromkvelden, ettereinregnversdag. Himmelenvarblåsenrein. Deistodder. Novardetlagleg. Hanspurde:
- BlirdumedmegteHorgjoimorgon? Agnessågpåhan.
- Ja, Karl, saho. - EgskalblimeddegteHorgjo.