Forlaget skriver om denne boka:
En mann er alene i et hus, og tenker på hun som har forlatt ham. Krigen raser på tv-skjermen. Julen nærmer seg. Han sitter og lytter etter stemmen hennes som ikke lenger finnes, men som for ikke lenge siden fylte rommene. Det er som om han fortsatt befinner seg i forlengelsen av denne stemmen, og han følger sporene av den mot det livet de levde sammen. Det var et liv preget av maktutøvelse og underkastelse. Men alt sammen var til syvende og sist kjærlighet. Var det ikke?
