FRA MIDTEN AV SEKSTITALLET skylte plutselig en protestbølge over den vestlige verden, med barrikader, steinkasting og psykedelisk eksperimentering. Opprørerne ville erstatte autoritetstvang, kapitalisme og imperialisme med et nytt, menneskevennlig samfunn der lykkelige individer levde sammen i harmonisk og frihetlig felleskap. også i Norge ble ungdommer - og enkelte voksne - radikalisert og grepet av frihetlig opprørstrang, selv om utrykksmåten var fredeligere her enn i Berlin, Paris og Washington.
Denne boka forteller historien om noen av disse opprørerne og om hvordan de forsøkte å virkeliggjøre sine firhetsdrømmer. I fem separate fortellinger tas leseren med på en reise gjennom den turbulente tida fra midten av 1960-tallet til slutten av 1970-tallet. Reisen begynner foran Stortinget i 1965, der Kjartan Slettemarks politiske vietnambilde provoserte folk til å dra fram øks og stein, og den ender med at Mattis Hætta og Sverre Kjeldsbergs lovsang til sameaktivistene i Alta vinner norsk Grand Prix i 1980. På veien vil leseren stifte bekjentskap med rabulistiske kunstnere i kunstnerkollektivet G R A S, oppsetsige ungdommer på Forsøksgymnaset, den L.S.D.-frelste og hasjrøykende psykiateren Jan Greve, utfrika kollektivister på Karlsøy i Troms og radikaliserte musikere i plateselskapet Mai på jakt etter folkets musikk.
