Forlaget skriver om denne boka:
Beleiringen av Sarajevo fra 1992 til 1996 er den lengste beleiring av noen by i moderne tid. Man regner med at 10 000 mennesker ble drept av granatild og snikskyttere i byen som var vertskap for vinter-OL bare et knapt tiår tidligere.
27. mai 1992 ble 22 mennesker drept av en granat mens de stod i kø på et torg og håpet å få kjøpe brød. Cellisten i Sarajevos symfoniorkester var vitne til at venner og kjente ble sprengt i filler av granaten, som var sendt dem av "mennene i åsene".
De neste 22 dagene besvarte han tragedien på sin egen måte: Han tok celloen med til stedet der granaten hadde slått ned, og spilte Adagio av Albinoni.
Dette er utgangspuntket for denne vakre fortellingen om hvordan hverdagsmennesker gjør sitt beste for å overleve under umenneskelige forhold, uten å miste sin menneskelighet og sin verdighet.
Men det er også en fortelling om den kvinnelige skarpskytteren som kaller seg Pilen og som får ett oppdrag av dem som forsvarer Sarajevo: Cellisten må overleve!
