Forlaget skriver om denne boka:
Smaken av eplekjerner er en forførerisk roman full av nostalgi, sanselighet og symbolikk, og med en kjærlighet til barndommens steder og naturens mystikk som kan minne om den vi finner i romanene til Selma Lagerlöf. Katharina Hagenas roman smaker og lukter av epler fra begynnelse til slutt.
Iris har nettopp arvet bestemor Berthas hus og hage. Hun vet ikke om hun vil selge det, eller beholde det huset der hun tilbrakte sommerferiene i som barn. Etter hvert som hun går gjennom rom, skap, skuffer og esker, stiller hun seg en rekke spørsmål om fortida,om alzheimerrammede Bertha, om døtrene hennes Christa, Harriet og Inga, og om bestefar Hinnerk, alle med sine spesielle historier, alle med sine spesielle hemmeligheter. Som i en kriminalroman faller mange av brikkene på plass underveis. Og eplene er et av de viktigste elementene, ved siden av det som egentlig skjedde med kusine Rosmarie, som døde da hun var 15.
I bestemor Berthas hage hender det at ripsen blir hvit eller at epler modner over natten, men det er bare når det skjer merkverdige ting menneskene imellom. Både fortiden og nåtiden rommer slike opplevelser. Bertha hadde en elsker, og i nåtidshistorien dukker nabogutten Max opp, og med ham noen nye muligheter. Når det triste og det vakre og det romantiske går opp i en ny enhet, når eplene skrelles og moses, lukter det både kanel, mandel og tre hakkede eplesteiner, og både hovedpersonen Iris, og leseren, blir engasjert i å balansere det søte og det bitre
