Karsten Alnæs har skrevet en fabelaktig bok om året 1814, der han går tett på de menneskene som opplevde «miraklenes år». Gjennom dagbøker, brev, taler, dikt og andre samtidige nedtegnelser stiger tidens mennesker levende opp fra boksidene. Historien er nesten som et eventyr, med fargerike hovedpersoner, konger og hærførere, prester, bønder, embetsmenn og adelsmenn. Og en fattig og sultende befolkning som hadde ett ønske: at mange år med krig og nød skulle få en ende.
1814 var i sannhet et forunderlig år. Norge fikk sin egen grunnlov, og den danske prinsen Christian Frederik ble valgt til norsk konge. For representantene på Eidsvoll var dagene i april og mai dette året preget av sterke følelser og vissheten om at man sto foran et tideverv. Mange opplevde det som en gjenfødelse, som om et gammelt og ærefullt rike var i ferd med å gjenoppstå fra mange hundre års dyp søvn. Sagatidens Norge skulle gjenreises og Dovre skinne på nytt i sin fordums heder.
Men jubelen stilnet da Karl Johans svenske tropper rykket inn over grensen. Den korte og dramatiske krigen endte med norsk nederlag. Christian Frederik innså at kongetronen var tapt og dro tilbake til Danmark. Grunnloven fikk vi imidlertid beholde, selv om Norge nå gikk inn i en union med Sverige. Likevel er det en kjensgjerning at 1814 var året da det selvstendige og uavhengige Norge ble født på ny.
