Lesing var nokså utbredt i Norge på 1800-tallet, men denne delen av historien vår er lite belyst. Forfatter Elisabeth S. Eide har studert bokhistorien og diskuterer i denne boken hvem som leste, hva de leste og hvor de fant bøkene. Det var nemlig ikke bare de "kondisjonerte" som leste, bøker var også i omløp hos allmuen. Men leste de det samme? Da folkeopplysningsideen fikk gehør utover i århundret økte både leseevne og leselyst, og slik ble bøkene med på å bygge både bygd og by. Elisabeth S. Eide er førsteamanuensis og forsker ved Nasjonalbiblioteket i Oslo.
Bøker har en mangfoldig historie, som har vært lite belyst. Elisabeth S. Eide har studert bokhistorien og kan påvise at lesing var nokså utbredt i 1800-tallets Norge. Hvem var det som leste? Hva slags litteratur leste de? Og hvor fant de bøkene? De var ikke forbeholdt "de kondisjonerte", men også i omløp blant allmuens folk, sier Eide. Men leste embetsfolk, bønder og byborgere det samme? Eide forteller om boksamler Boecks bibliofile besettelse, kvinnelige leseselskap og om koraner og andre sjeldne bokskatter, fra Solør til Kjærringøy. Utover i århundret ble ideen om folkeopplysning ført videre. Og med skolegang og leseevne kom leselysten. Folk ville bli opplyst og underholdt, de var nysgjerrige på andres levemåter og de grunnet over livet, troen og døden: alt dette ble stimulert gjennom lesning. Bøker ble snart en del av hverdagslivet. De bygget både bygd og by.
