Dette er Jan Kjærstads fjerde artikkel- og essaysamling, og denne gangen er det 2010-tallet han utforsker. Kjærstad kaller denne perioden for "det utvidede selvets tiår". Samlingen inneholder et knippe entusiastiske lesninger, i tillegg til tekster om kunst, kritikk, de intellektuelles plass i dagens Norge og om 22. juli-tragedien.
Det kunne være fristende å betrakte Jan Kjærstads fjerde artikkel- og essaysamling som en fjerde vegg i det rommet han har fylt med tanker om litteratur gjennom drøye tretti år. Men siden et sluttet rom rimer dårlig med Kjærstads litterære ideer - han har konsekvent villet åpne opp - burde samlingen heller kalles en fjerde dør. Kjærstad kaller 2010-tallet for «det utvidede selvets tiår». Utfordringen nå ligger i å utforske menneskets vidde; det horisontale aspekt ved mennesket har for lenge stått i skyggen av det vertikale. Også denne samlingen bringer et knippe entusiastiske lesninger. I tillegg skriver Kjærstad om kunst, om kritikk, om de intellektuelles rolle i dagens Norge, og om den skjellsettende 22. juli-hendelsen.
