Den navnløse fortelleren i denne romanen er midtveis i livet og gift for tredje gang. Det er til sitt ufødte barn han forteller historien om seg selv og generasjonene før. Det handler om Auschwitz og Alzheimer, identitet og tilgivelse. Fortelleren vender stadig tilbake til et skjellsettende øyeblikk fra sin egen ungdom, og knytter det langsomt til store spørsmål om hvordan familiens hans har håndtert minner og glemsel. Hva er det som former historiene vi velger å fortelle om oss selv og andre? Forfatteren Michel Laub har vunnet flere litteraturpriser i hjemlandet Brasil for denne romanen. Det er hans første bok oversatt til norsk.
