Grunnloven fra 1814 ble slutten på eneveldet som styreform i Norge. Nå fikk landet en maktfordeling og det ble åpnet for nye politiske påvirkningsmuligheter. Hvilke tanker og ideer om maktfordeling, folkefrihet, økonomisk fordeling og politisk deltakelse fantes i forskjellige sosiale grupper på denne tiden? Dette spørsmålet undersøkes i denne boka, hvor vi blant annet får et innblikk i forholdet mellom eliter, embetsmenn, bønder og kvinner. Forholdene i Norge ses også i en bredere europeisk kontekst.
1814 innebar slutten på eneveldet som styreform i Norge, fordelte makten og åpnet for nye politiske påvirkningsmuligheter. Ved å se på forholdet mellom eliter, embetsmenn, bønder og kvinner får vi i denne boken et viktig innblikk i tankene og ideene om maktfordeling, folkefrihet, økonomisk fordeling og politisk deltakelse som fantes i de forskjellige sosiale gruppene.
Grunnlovene fra 1814 var basert på idealer om maktfordeling og folkesuverenitet. Dette kunne være idealer som var vanskelige å realisere både i teori og praksis. Denne boken dreier seg om brudd og kontinuitet på tvers av 1814, både i politisk, sosial og økonomisk forstand. Samtidig kan forholdene i Norge også sees i en bredere europeisk kontekst.
