Under krigen mot Irak i 2003 ble Iraks Nasjonalmuseum plyndret og vandalisert. Tusenvis av objekter og kunstgjenstander fra menneskehetens tidligste historie ble borte over natten. For å sette katastrofen i perspektiv, har forskere sammenlignet det som skjedde med at Louvre ble tømt og ødelagt i løpet av en dag, og at alt museet hadde huset ble solgt til samlere umiddelbart etterpå.
Hendelsene i Bagdad har et politisk bakteppe som tegner en mastodontisk dramatisk bue, fra menneskehetens begynnelse til vår tid. I Hans Petter Blads diktsamling får museumsgjenstandene selv anledning til å føre ordet, men
fortellingen omfatter også plyndrerne, kjøperne, museumsvokterne, militæret, de som forsøkte å bygge opp igjen museet og de som fant gjenstandene og forsøkte å bringe dem tilbake.
Diktsamlingen spør hva som har skjedd med gjenstandene i deres eksil, og om ikke plyndringen skjuler et enda større problemkompleks – i møtepunktet mellom kunst, politikk, arkeologi og museologi.
