I sitt åttiende år har Kolbein Falkeid skrevet en diktsamling som viser oss hvordan verden ser ut fra den gamle dikterens ståsted. Er det sant at man bli visere med alderen? Falkeid stiller kritiske og selvgranskende spørsmål i diktene, som tar utgangspunkt i det hverdagslige og mellommenneskelige, for så å bevege seg utover.
Den gamle snakker om sin erfaring, den narr,
og vet at han ingenting vet.
I sitt åttiende år har Kolbein Falkeid skrevet en ny diktsamling. Hvordan ser verden ut fra den gamle dikterens ståsted - er det slik at man blir visere med alderen?
Forfatteren er ydmyk og fortsetter å stille kritiske og selvgranskende spørsmål. Diktene tar utgangspunkt i det hverdagslige og mellommenneskelige, og beveger seg utover. Det er både en blidhet og et dypt eksistensielt alvor over disse betraktningene fra en bauta i norsk samtidspoesi.
