I denne boka diskuteres intellektuelles forhold til totalitære regimer og ideer i det 20. århundre. Forfatterne drøfter hvordan intellektuelle har omfavnet, legitimert, unnskyldt eller bortforklart noen av de verste og mest inhumane politiske regimer verden har opplevd. Vi møter både mennesker som har levd under slike regimer, og mennesker som har levd og virket i frie, demokratiske samfunn.
Denne boka handler om intellektuelle som på ulike måter har omfavnet, legitimert, unnskyldt eller bortforklart noen av de verste og inhumane politiske regimer menneskeheten har opplevd. Vi møter både mennesker som har levd under totalitære regimer og mennesker som har levd og virket i frie, demokratiske samfunn.
Hvordan kunne så mange intellektuelle ta så feil, og til tider monumentalt, grotesk og arrogant feil? Dette er på mange måter en trist historie, en historie om fascinasjon og følelsesmessig dragning, om mennesker som blir fanget inn av sine egne ideer. Til sammen fanger artiklene inn viktige sider ved det 20. århundre – og temmelig sikkert det 21. også.
