Det handler om Siri, André, Louise og Tomas. De er alle evighetsbarn - de som aldri ble foreldre. De bor på Södermalm i Stockholm, og passerer både hverandre, de samme stedene og folkene. De prøver å forstå hva det innebærer å være voksen, og kastes mellom sterk tilhørighet og sterk ensomhet. I «Evighetsbarna» fortsetter Grimsrud å utvide fortellingens grenser med sin blanding av realisme og poesi, humor og filosoferende alvor.
Nå begynner det. I går er historie. Bortenfor statistikken. Bortenfor fellesskap og ensomhet. Rød og grønn mann i kjærlighetslivet. Børsen som faller og stiger. Katastrofer som blusser opp og synker unna. På et punkt, men samtidig på alle punkter, der bor vi alle. Evighetsbarn. Vi møter Siri, André, Louise og Tomas. De prøver å forstå hva det innebærer å være voksen, og kastes mellom sterk samhørighet og sterk ensomhet denne vinteren og våren på Södermalm i Stockholm. Beate Grimsrud fortsetter i sin nye roman å utvide fortellingens grenser med sin blanding av realisme og poesi, humor og filosoferende alvor. Å bo med et dyr er å forestille seg. Bli en representant for mennesket, tenker André. Som voksen kan man gjøre hva man vil. Men det vil man ikke alltid, tenker Siri. Verdensrommet er et kjempeøre. Det er det det fortelles til.
