Stadig flere nordmenn har sluttet å hilse på naboen sin. Isteden ringer de advokaten eller leser på nett om hvordan man kan drepe trær med gift. I denne boken ser forfatterne på fenomenet nabokrangel. Hvilke psykologiske mekanismer leder oss fra naboskap til fiendskap? Hva skiller nabokrangel fra andre krangler? Vi treffer mannen som tagget ned naboens hus, familien som tok grantreet sitt til Menneskerettighetsdomstolen i Haag og mannen som blir kalt Norges verste nabo. I tillegg får forskere, professorer, filosofer og eks-torpedo Espen Lie uttale seg om hvorfor vi nordmenn er blitt så sinte på naboen.
«Plutselig stakk naboen hodet frem mellom tujahuskene og spurte om jeg hadde klipt ned hekken hans. 'Hva er det du sier?' spurte jeg, skikkelig forbanna: 'Du skal ikke beskylde meg for noe jeg ikke har gjort.' Da hefta han armen og satte hageslangen rett i ansiktet på meg. Jeg tente på alle pluggene, hoppa rett inn i brøstet på ham og dælja til ham på kjeften to ganger. Så henta jeg min egen hageslange og spylte ham fra topp til tå.»
KVINNE, 58 ÅR FRA ESODDEN
I den første boken som tar for seg nabokrangler som fenomen, møter du finansmannen fra Nesøya som sagde naboens uthus i to. Du får også høre hvorfor Sølvguttenes dirigent er redd for naboen sin, NRK-profilen Jon Gelius.
I jakten på Norges verste nabo møter forfatterne folk fra hele landet som har sluttet å hilse på naboen. Noen tør ikke lenger å gå ut av sitt eget hus. Andre blir sykemeldt. «Jeg hater naboen. Hun knuste min familie», forteller en kvinne fra Sandefjord. På internett diskuteres metoder for å drepe naboens trær.
Hva driver disse menneskene? Hvilke psykologiske mekanismer leder oss fra naboskap til fiendeskap? Med hjelp fra noen av landets ledende forskere og psykologer forsøker forfatterne å finne ut hvorfor nordmannen er blitt så sint.
