Magnus Brostrup Landstad er en av de betydeligste skikkelsene innen norsk folkeminne noensinne. Uten hans innsats hadde vår kulturarv vært langt fattigere hva angår kunnskap om tidligere tiders eventyr, sagn og myter. Denne boken samler de tre bindene med spennende sagn som først ble utgitt lenge etter hans død. Her møter man det mytiske folkedypet, man lærer om skikker som var en selvfølge i gammel tid, og sagnene om blodige kjemper er så spennende at det kan være vanskelig å legge boken vekk. Boken er basert på Landstads etterlatte opptegnelser, men språket er forsiktig modernisert til dagens språk ved Truls E. Norby. Noter er tatt inn i teksten fordi det gir øyeblikkelig forklaring for lesere flest. 1. utg. i 3 b.: Kristiania : Dybwad, 1924 med tittel: Ættesagaer og sagn fra Telemarken ; Oslo : Norsk folkeminnelag, 1926 med tittel: Mytiske sagn fra Telemarken ; Oslo : Norsk folkeminnelag, 1927 med tittel: Fra Telemarken
Magnus Brostrup Landstad ble født 7. oktober 1802 på Måsøy, vest for Nordkapp. Han skulle komme til å bli en av de betydeligste skikkelsene innen norsk folkeminne noen sinne. Han ble prest som sin far, og i kraft av den store kontaktflaten han fikk, samlet han inn alt han kom over av eventyr, sagn og fortellinger. "Norske folkeviser" fra 1853 er nok det som ruver mest, og salmeboken som han fikk i oppdrag å redigere er nok det mest utbredte skriftet fra hans hånd.
Men de tre bindene med spennende sagn som først ble utgitt lenge etter hans død, fortjener også å bli lest. Her møter man det mystiske i folkedypet, man lærer om skikker som var en selvfølge i gammel tid - og sagnene om blodige kjemper er så godt fortalt at man vil ha vansker med å legge boken vekk.
Landstad samlet det meste av stoffet sitt i Telemark, men det er almengyldig for hele landet slik som de mange eventyrene hos Asbjørnsen og Moe også er. Og ihvertfall er sagnene uavhengig av stedfestelse i all sin menneske1ighet - og tildels umenneskelighet! For de taler til oss fra en fjern fortid som svinner i myter som må ha dannet seg allerede i hedensk tid.
