Dette er en dialog om den menneskelige tilbøyeligheten til å finne opp historier, mellom en nobelprisvinnende forfatter og en psykoterapeut. Psykoterapi og dens sosiale kontekst vurderes fra ulike perspektiver, men i hjertet av begge tilnærmingene ligger et fokus på historier. Forfatteren arbeider alene og er selv herre over historien han eller hun forteller. Terapeuten samarbeider med pasienten om å fortelle historien om livet. Hva slags sannhet avdekker historiene som er skapt av pasient og terapeut: objektiv sannhet, eller skiftende og subjektiv sannhet fra minner utforsket i tryggheten fra den terapeutiske relasjonen? Forfatterne diskuterer både individuell psykologi og gruppepsykologi. Navn som Cervantes, Dostojevskij, Freud og Melanie Klein dukker opp.
