Handlingen i Året starter 6.april. Dette er datoen den italienske dikteren Petrarca så sin store kjærlighet Laura for første gang, men også den datoen hun døde. Gjennom året, fra den lyse våren til den mørke høsten, skriver Espedal sin egen kjærlighetshistorie opp mot Petrarcas store skildring av evig kjærlighet. Det har blitt en bok om å miste den man elsker til en annen, om ikke å slutte å elske henne, men beslutte å elske henne resten av livet. Samtidig er det en bok om desperasjon og dødslengsel, om gjentagelse og stillstand.
å enkelt, så vakkert åpner Tomas Espedals nye roman, Året. Tomas Espedals prosa har alltid hatt en poetisk undertone, og i denne boken er det poetiske enda mer fremtredende enn tidligere. Året er en bok om å elske den samme hele livet, selv når kjærligheten ikke blir gjengjeldt. Det er en bok om aldring og desperasjon, om stillstand og gjentagelse. Handlingen starter den 6. april, den datoen den italienske dikteren Petrarca første gang så sin elskede Laura, da hun var 13 år. Hudløst og vakkert undersøker Tomas Espedal om kjærligheten til den ene, kjærligheten som ikke tar slutt, den kjærligheten Petrarca beskriver i diktene til Laura, om den fortsatt har relevans i vår tid, den store kjærligheten. Er den fortsatt mulig?
