Offentligheten er det rommet vi har felles, hvor vi argumenterer og ekskluderer, mobiliserer og krangler, hyller og latterliggjør, opplyser og krenker. Det er også stedene vi oppsøker når vi sjekker sosiale medier, leser nettaviser, hører radio eller ser på tv. I denne boken tar forfatterne for seg historien om den norske offentligheten, og viser at den har en lang historie som strekker seg fra ættesamfunnets tingsteder og kirkebakken, til vår tids sosiale medier. Omtalen er utarbeidet av BS.
Hvilke aktører og debatter har formet norsk offentlighet? Hva er en åpen og opplyst samtale? Hvem har makt i vår tids offentlige rom?
Offentligheten er det rommet vi har felles, hvor vi argumenterer og opplyser, morer oss, krangler og krenker. Det er «stedet» vi oppsøker når vi sjekker sosiale medier, leser nettaviser, ser på tv, går på utstilling eller deltar i en politisk debatt. I Allmenningen viser forfatterne at historien om norsk offentlighet strekker seg flere hundre år tilbake i tid: fra tingstedene og kirkebakken, inn i skjenkestuene, foreningslivet, spalter i aviser og tidsskrifter, til bevegelser og partipolitikk. Deltakelsen i offentligheten var lenge forbeholdt noen få utvalgte menn som mente de forvaltet fornuften. I dag kobler de fleste nordmenn seg på offentligheten som en del av morgenritualet i det de skrur på mobilen. Historien om norsk offentlighet viser hvordan samtalen i «allmenningen» har vært grunnleggende for utviklingen av demokratiet, både som styreform og samfunnsform.
