Dobbel dyne er en smertelig og håpefull historie om det vi holder for oss selv. Han springer gjennom det lyse gresset, gjennom det tørre, avkappede kornet, gjennom årene og århundrene, løper i stadig større sirkler, fra seks år til åtte, fra ti år til tolv, fra tretten til tjue, tretti, førti. En solstorm har slått ut strømmen, og en mor og hennes tenåringssønn er isolert i en leilighet. Sønnen har sluttet å snakke, og moren har noe å skjule. Gatene utenfor er tomme, butikkene er stengt og januardagene er kalde. Hva skjer når de må vaske seg i det samme vannet hver dag, når maten tar slutt og det blir null grader i leiligheten? Moren begynner å skrive om sønnen i et forsøk på å komme nærmere.
En solstorm har slått ut strømmen i hele byen. Gatene er tomme, dagene er kalde og butikkene står lukket. Vannet har frosset til is i rørene. I en leilighet sitter en mor og hennes tenåringssønn isolert. De vasker seg i det samme vannet, ser matrasjonene minske og ser gradestokken krype nedover hver dag. Sønnen har sluttet å snakke. Moren tar til å skrive historien om sønnen sin, i et forsøk på å komme nærmere ham, forbi det vonde og skjulte som vi ikke deler med hverandre. Omtalen er utarbeidet av BS.
