En fortelling om sommer, kjærlighet, moderne familier og hytteliv. Om livet i en fluktstol. Om flukten. Fra og til. Om å merke at livet ofte går i ring. Om kjærlighet, tiltrekning, brennende behov og magi. Om alt som oppfyller og befrir. Men aldri, aldri blir det som en trodde at det skulle bli. Frank er arkitekt. Han har tegnet den blå nabohytta naturen er ved å ta tilbake. Den har stått tom siden det skjedde som ingen snakker om. Tenåringsdatteren Helene er puslespillbiten som ikke lenger passer inn, men skal hugges til. Helst vil hun bare forsvinne, men ikke mer enn hun vil finnes. Maria, Franks ikke lenger helt nye kone gjør tapre forsøk på å skape idyll i heten en stund. Kan en sommer endre noe, eller er vi for alltid fanget av mønstre, av spill og det fordekte?
Dette er en fortelling om sommer, kjærlighet, moderne familier og hytteliv. Boka starter med en biltur til sommerstedet hvor familien skal tilbringe sommeren sammen. Frank er arkitekt og har tegnet den blå hytta, som står tom og symboliserer noe som en gang var, men som ikke er det lenger. Tenåringsdatteren Helene er tvunget med til sommerhytta. Der er også Franks ikke lenger helt nye kone, som gjør et tappert forsøk på å skape ferieidyll. På hytta møter vi flere som skal tilbringe sommeren sammen. Alle er fanget av mønstre, konflikter og gamle hemmeligheter. Alle har hatt forventninger til livet slik man trodde det skulle bli, men som ikke helt ble slik likevel. Kan en sommer endre på noe av dette? Omtalen er utarbeidet av BS.
