Ildtunger bygger på hekseprosessene i Finnmark på 1600-tallet, som var blant de verste i Europa. I dette fylket, som hadde rundt 3000 innbyggere på den tiden, ble minst 92 mennesker brent på bål, mange av dem etter først å ha blitt utsatt for tortur i form av blant annet vannprøven. Året er 1621. Den nye trolldomsforordningen av 1617 kunngjøres på alle tingsteder i Vardøhus len. I Vadsø blir moren til ti år gamle Siri Pedersdatter anklaget for å ha inngått en pakt med djevelen. Som voksen må Siri kjempe mot et stadig sterkere trolldomsrykte. Heldigvis står Torvald ved hennes side. Han er hennes lyspunkt blant mennesker som vil henne vondt. I etterordet skriver historiker og forsker ved Universitetet i Tromsø, Rune Blix Hagen: «De aller fleste av dem som ble siktet, torturert og brent for trolldom, oppfattet ikke seg selv som hekser. Menneskene ble gjort til trollfolk.» Dette er noe jeg setter søkelys på i romanen og som avspeiles i tittelen Ildtunger.
Finnmark, 1621. Den nye trolldomsforordningen kunngjøres på alle tingsteder i Vardøhus len. Moren til ti år gamle Siri Pedersdatter blir anklaget for å ha inngått en pakt med djevelen. Som voksen må Siri selv stadig kjempe mot et stadig sterkere trolldomsrykte. Heldigvis har hun Torvald ved sin side. Hekseprosessene i Finnmark på 1600-tallet var blant de verste i Europa. 92 mennesker ble brent på bål, mange av den var utsatt for tortur i form av vannprøven først. Historiker og forsker Rune Blix Hagen har skrevet etterordet i denne romanen som bygger på historiske fakta. Omtalen er utarbeidet av BS.