Poesiens hjerte har alltid vært protesten. Poesien ser på verden og sier nei. Poesien har alltid vært et korrektiv til alle former for maktmisbruk. Det er ikke alltid vi ser det, men det er sånn det er og har vært: poesien er en protest. Det uregjerlige er nettopp det: uregjerlige dikt. Dikt som taler våre politiske ledere midt imot og håper, mot alt håp, på at noe godt skal skje en dag. Noe ordentlig godt. De håper på en ny våg. Og et rom med plass til alle.
Poesien har alltid vært korrektiv til alle former for maktmisbruk, poesi er protest. Disse diktene er som tittelen sier nettopp uregjerlige dikt. De taler politiske ledere midt imot, og gir håp til tross for håpløshet. Omtalen er utarbeidet av BS.
