Forlaget skriver om denne boka:
Tvillingene Anton og Arnold var så like som to dråper vann. Ikke engang deres egen mor kunne se forskjell på dem. Jeg vet det, for jeg har kjent dem.
Jeg ble "frosterbror" med dem, og det var alltid jeg som måtte lese lappene fra moren deres. For jeg kunne nemlig lese, både forlengs og baklengs, i alle fall nesten.