Missy og kjærligheten viser oss at det aldri er for sent å lære en gammel hund nye triks. Og at det aldri er for sent å begynne å elske. En dypt rørende feiring av hvordan helt vanlige dager kan bli spesielle gjennom vennskap, familie og evnen til å tilgi seg selv. Verden har forandret seg rundt Missy Carmichael. I en alder av 79 har hun ikke lenger kontakt med datteren sin. Sønnen hennes og det eneste barnebarnet bor på den andre siden av kloden, og hennes store kjærlighet har gått bort. Hver dag tar Missy et lite glass sherry, skrubber kjøkkenet i det store ,tomme huset og gjenopplever fortiden - men det er alle feilskrittene og de mørke hemmelighetene som gjør seg mest gjeldende. Det siste hun venter er at to fremmede og en hund skal bryte gjennom det harde skallet hennes og vise henne hvor mye kjærlighet hun fortsatt har å gi.
Missy er 79 år gammel og bor alene. Mannen hennes er borte, sønnen hennes bor i Australia med familien sin og hun er ikke på talefot med datteren. Hun hjemsøkes av ekkoene av sine egne fottrinn i huset, lyden av radioen i mørket, lyden av klokka som tikker, lyden av hennes egen ensomhet. Missy bestemmer seg for å gå til parken for å se fiskene få elektrosjokk, så hun har noe å fortelle til sønnen neste gang de snakker sammen. Mens hun står og ser på, blir plutselig alt svart, og hun føler seg selv falle. Hun våkner til en bekymret tilskuerskare og en kvinne som inviterer henne på kaffe – og kvinnen gir seg ikke i dagene som kommer, selv om Missy takker nei gjentatte ganger. Hun introduserer seg som Sylvie, og hun og Angela, en annen kvinne fra parken, nærmest tvinger seg inn i livet til Missy, som må gjenoppdage hvordan det er å ha venner. Omtalen er utarbeidet av BS.
