Stadig mer av livene våre blir kjøp og salg. Tech-gigantene har tjent milliarder på å gjøre vår personlige informasjon til kommersielle varer. Gjennom datingtjenester som Tinder blir vi kunder på et sjekkemarked, der vi selger oss selv best mulig for å kunne shoppe den riktige partneren. Selv det som en gang var offentlig sektor er for lengst blitt underlagt markedets prinsipper. Vi møter velferdsstaten oftere som brukere av offentlige tjenester enn som borgere i et demokratisk samfunn. Men vi er ikke født til å være markedsmennesker. Vi maksimerer ikke alltid nytte. Vi velger gjerne samarbeid framfor konkurranse. De fleste av oss kommer til et punkt hvor nok er nok, selv om markedslogikken ikke kjenner noe slikt nokpunkt. Derfor blir vi hele tida forsøkt forbedret og forandret slik at vi bedre skal kunne fylle våre roller i det moderne markedssamfunnet. Denne antologien spør hva som egentlig skjer med oss når vi blir forsøkt gjenskapt i markedets bilde.
Et kritisk blikk på mennesket i markedet. Mennesket har i stadig større grad gått fra å være arbeidskraft og konsument til å bli selve råvaren som legges ut for kjøp og salg. Personopplysningene folk etterlater seg blir til kommersielle varer som gir teknologigigantene stor fortjeneste. Offentlig sektor er også i større grad underlagt markedets prinsipper, hvor mennesket er blitt en bruker som skal betjenes, snarere enn en borger i et demokrati. Denne antologien undersøker hvilken plass mennesket har i det moderne markedssamfunnet, og viser hvordan den menneskelige adferden ofte går på tvers av markedslogikken. Omtalen er utarbeidet av BS.
