Denne romanen er en frittstående fortsettelse på «Bergenstrilogien» og tar for seg store og dramatiske hendelser som terrorangrepene i USA og i Norge. Oljealderen nærmer seg kanskje slutten, og kampen for miljø og klima preger det politiske landskapet. Med ette som bakteppe veves en historie om sterke følelser, gammelt hat og kjærlighet. Vi følger familiene Nesbø, Brandt og Moland gjennom de siste tjue årene av norsk og internasjonal historie, helt frem til koronaåret 2020. Og i bakgrunnen for det hele hviler gåten om Isdalskvinnen. Nye opplysninger har kommet Varg Veum for øre, og han har et håp om å oppklare den femti år gamle saken. Omtalen er utarbeidet av BS.
-Dette er dårlige saker. Staalesen roter rundt med et persongalleri og lokale og nasjonale hendelser uten mål og mening. Et veldig fokus på 22. juli, ja vel, men dette er det allerede skrevet vesentlig bedre bøker om. Videre så tar han oss med inn i nerdete fremstillinger av Bergens lokalpolitikk. Den som er interessert i referater fra kommunestyremøter bør kunne lete dette opp andre steder. Boken kulminerer i en latterlig konstruert 'oppklaring' av mysteriet Isdalkvinnen. Denne boken kan enhver klare seg uten med mindre du er helt uten andre bokalternativer. Styr unna.
-Romanen er en oppfølger til trilogien, men kan leses uavhengig av den, og er tidvis mer spennende. Den har mange detaljer, og må nødvendigvis ha hatt en bred research. På området for detaljer er den bedre enn trilogien, for figurene knyttes smidigere inn i de detaljerte skildringene, selv om romanen kunne vært enda bedre på dette. Det sier seg selv at å lese en oppfølger til en trilogi er mer omfattende og har mer detaljrikdom enn en vanlig roman. Og i utgangspunktet må en trilogi ha en god del detaljrikdom for å overhode ha en handling. Mysteriet Isdalskvinnen er et gjennomgående tema i romanen. Varg Veum oppklarer dette mysteriet. Imidlertid må jeg si som Nietzsche: 'eller'? Leseren serveres også et nytt plott med fiksjon som omhandler hvilke tragiske hendelser kultur, religion, sjalusi og kjærlighet kan medføre. Summa summarum er romanen høyst lesverdig. Tiden kan sannsynligvis også være til fordel for den etter hvert som en distanserer seg fra århundret den bygger på.
