*0010632429
*003NO-LaBS
*00520211116211853.0
*007t
*008140617s2014 xx e 1 nob d
*009 nam 1
*019 $bl
*020 $a9788205462922$qib.$c449 kr
*035 $a(NO-LaBS)10132592(bibid)
*08274$qNO-OsBA$a839.824$25
*090 $c839.824$dSUN
*1001 $aSunde, Ole Robert$d1952-$6(NO-LaBS)632429-1$_11653200
*24510$aVerden uten ende$bessays$cOle Robert Sunde
*260 $a[Oslo]$bGyldendal$c2014
*300 $a632 s.$bill.
*336 $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337 $auformidlet$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1007$2rdamt
*338 $abind$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1049$2rdact
*386 $mNasjonalitet/regional gruppe$bn.$0(NO-LaBS)632429-1
*5058 $aHar bibliografi, innholdsfortegnelse
*5208 $aI essaysamlingen Verden uten ende vender Ole Robert Sunde blikket mot kunstuttrykk av ulike slag og fra nær sagt alle tider. Han skriver om Michelangelo, Vermeer og Lotte Konow Lund. Om Montaigne, Georg Johannesen og Rudyard Kipling. Han lytter til Arne Nordheim, Beach Boys og Johann Sebastian Bach. Men Sunde skriver ikke bare om kunst, her finnes også et essay om langrenn og et helhjertet forsøk på å skrive en preken med utgangspunkt i ordet sommer.
*599 $a449 kr
*655 7$aEssay$9nob$2Bokbasen AS$_30176200
*691 $aEssays$_10065400
*691 $aNorske essays$_12315500
^
