Språkplanlegging og språkstrid : utsyn over norsk språkhistorie etter 1814
Ernst Håkon JahrJahr, Ernst Håkon · Bok · Nynorsk · utgitt 2019
Ledig
Sølvberget, 3. etasje: 1 av 1 ledig
Plassering: Språk (sortering: 439.8209 JAH)
Plassering: Språk (sortering: 439.8209 JAH)
Henter eksemplarliste...
Fakta
Laster innhold...
Kopiér til utklippstavle
*0010779980 *003NO-LaBS *00520211116210853.0 *007t *008200221s2019 no er 0 nno d *009 cam 1 *019 $bl *020 $a978-82-8390-015-6$qib.$cNkr 275.00 *0243 $a9788283900156 *035 $a(NO-LaBS)11852829(bibid) *035 $a(NO-OsBAS)150310049 *040 $bnor *08204$a439.8209$223/nor$qNO-OsBAS *0831 $a439.8$223/nor$qNO-OsBAS *090 $c439.8209$dJAH *1001 $aJahr, Ernst Håkon$d1948-$6(NO-LaBS)779980-1$_10870900 *24510$aSpråkplanlegging og språkstrid$butsyn over norsk språkhistorie etter 1814$cErnst Håkon Jahr *250 $a2. utg. *260 $aOslo$bNovus$c2019 *300 $a157 s.$bill., port.$c22 cm *336 $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco *337 $auformidlet$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1007$2rdamt *338 $abind$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1049$2rdact *386 $mNasjonalitet/regional gruppe$bNO$0(NO-LaBS)779980-1 *500 $a1. utg. 2015 *5208 $aDet har lenge vore stor internasjonal interesse for norsk språkplanlegging og språkstrid etter 1814. Heilt frå Harvard-professoren Einar Haugen studerte språkstriden i Noreg, og utvikla forskingsfeltet språkplanlegging på 1960-talet, har nyare norsk språkpolitikk og språkutvikling hatt ein sentral posisjon i den internasjonale teoridiskusjonen innan språkplanlegging. Denne boka analyserer og drar linjer gjennom heile 200-årsperioden frå unionoppløysinga i 1814 til i dag. Det er eit godt høve til å gjera ein slik analyse no. Med reformene i 2005 for bokmål og i 2012 for nynorsk er vi nemleg tilbake til ein situasjon der dei to målformene blir normerte kvar for seg og utan omsyn til kvarandre - slik det var for landsmål (nynorsk) i 1901 og for riksmål (bokmål) i 1907, før samnorskpolitikken. I tida imellom reformene tidleg på 1900-talet og no - og før, på 1800-talet - ligg periodar med politisk unike språksosiale eksperiment, som det ikkje finst kjende parallellar til nokon stad i verda. Det er ikkje noko å undrast over at verda rundt oss er interessert i denne politikken, når ein ser resultatet i dag: To norske skriftmålsformer som kvar for seg har vide rammer for ulike ord og ordformer, og eit land med meir dialektbruk enn i noko anna europeisk land. Denne boka fortel korleis og kvifor Noreg er blitt eit slikt språkleg annleisland. *650 4$aNorsk$_10011000 *650 4$aSpråkpolitikk$_16460700 *650 4$aSpråkstrid$_10867100 *65007$aSpråkhistorie$9nob$2Bokbasen AS$_30854500 *651 7$aNorge$9nob$2Bokbasen AS$_30172600 *85641$amedia.boknett.no$uhttps://media.boknett.no/objects/49/00/150310049/productimage_ORG_eae877e3f81802307189becf39274dbc9c1418d8.jpg$nBokbasen, Oslo$qimage/jpeg ^