*001940079
*003NO OsBA
*00520240801100802.0
*007ta
*008240621s2024    no     e       0  1 nob d
*009     nam a22      c 4500
*019  $bl$dD
*020  $a9788249528936$cNkr 349.00$qinnbundet
*035  $a(NO-LaBS)39086269(bibid)
*035  $a(NO-OsBA)0731504
*040  $aNO-OsBA$bnob$erda
*08204$a839.82174$qNO-OsBA$223/nor
*090  $dPED
*1001 $aPedersen, Torgeir Rebolledo$d1949-$0(NO-TrBIB)90114824$4aut$811$81$_30534800
*24010$aSangbok for vanføre$_49456700
*24510$aSangbok for vanføre$cTorgeir Rebolledo Pedersen
*264 1$aOslo$bForlaget Oktober$c2024
*300  $a103 sider
*336  $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337  $auformidlet$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1007$2rdamt
*338  $abind$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1049$2rdact
*386  $mKjønn$am$811
*386  $mNasjonalitet/regional gruppe$aNordmenn$bn.$2bibbi$81
*520  $aI Sangbok for vanføre. Uleilighetsdikt bedriver Torgeir Rebolledo Pedersen gjøn med en selvskadende samfunnskropp og en suicidal samfunnsånd, samtidig som han ennå tror på en bedre verden, i det minste på vegne av sørgepila i sin egen bakgård. Når skal vi gravlegge våre dystopier, spør han - kanskje den dagen vi lykkes i å overleve våre utopier?Dette er diktene til en vital og livsklok poet, ennå stammeklatrende for å få et passe skjevt overblikk, mens han lar tilværelsens trær suse og synge for alle som vil stemme i.
*536  $aKulturfond
*655 7$aDikt$0https://id.nb.no/vocabulary/ntsf/580$9nno$2ntsf$_44253300
*655 7$aDikt$0https://id.nb.no/vocabulary/ntsf/580$9nob$2ntsf$_44253400
*7001 $aPedersen, Torgeir Rebolledo$d1949-$0(NO-TrBIB)90114824$tSangbok for vanføre$_30534800
*8528 $iPED
*856  $aaja.bs.no$qimage/jpeg$uhttps://media.aja.bs.no/4af52a7f-5484-4293-a549-bd22d47881c0/original.jpg$3Omslagsbilde
*856  $aaja.bs.no$qimage/jpeg$uhttps://media.aja.bs.no/4af52a7f-5484-4293-a549-bd22d47881c0/thumbnail.jpg$3Miniatyrbilde
*900 0$aRebolledo Pedersen, Torgeir$9nor$zPedersen, Torgeir Rebolledo$_45878200
^