*0010779980
*003NO-LaBS
*00520211116210853.0
*007t
*008200221s2019    no     er         0 nno d
*009     cam         1
*019  $bl
*020  $a978-82-8390-015-6$qib.$cNkr 275.00
*0243 $a9788283900156
*035  $a(NO-LaBS)11852829(bibid)
*035  $a(NO-OsBAS)150310049
*040  $bnor
*08204$a439.8209$223/nor$qNO-OsBAS
*0831 $a439.8$223/nor$qNO-OsBAS
*090  $c439.8209$dJAH
*1001 $aJahr, Ernst Håkon$d1948-$6(NO-LaBS)779980-1$_10870900
*24510$aSpråkplanlegging og språkstrid$butsyn over norsk språkhistorie etter 1814$cErnst Håkon Jahr
*250  $a2. utg.
*260  $aOslo$bNovus$c2019
*300  $a157 s.$bill., port.$c22 cm
*336  $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337  $auformidlet$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1007$2rdamt
*338  $abind$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1049$2rdact
*386  $mNasjonalitet/regional gruppe$bNO$0(NO-LaBS)779980-1
*500  $a1. utg. 2015
*5208 $aDet har lenge vore stor internasjonal interesse for norsk språkplanlegging og språkstrid etter 1814. Heilt frå Harvard-professoren Einar Haugen studerte språkstriden i Noreg, og utvikla forskingsfeltet språkplanlegging på 1960-talet, har nyare norsk språkpolitikk og språkutvikling hatt ein sentral posisjon i den internasjonale teoridiskusjonen innan språkplanlegging. Denne boka analyserer og drar linjer gjennom heile 200-årsperioden frå unionoppløysinga i 1814 til i dag. Det er eit godt høve til å gjera ein slik analyse no. Med reformene i 2005 for bokmål og i 2012 for nynorsk er vi nemleg tilbake til ein situasjon der dei to målformene blir normerte kvar for seg og utan omsyn til kvarandre - slik det var for landsmål (nynorsk) i 1901 og for riksmål (bokmål) i 1907, før samnorskpolitikken. I tida imellom reformene tidleg på 1900-talet og no - og før, på 1800-talet - ligg periodar med politisk unike språksosiale eksperiment, som det ikkje finst kjende parallellar til nokon stad i verda. Det er ikkje noko å undrast over at verda rundt oss er interessert i denne politikken, når ein ser resultatet i dag: To norske skriftmålsformer som kvar for seg har vide rammer for ulike ord og ordformer, og eit land med meir dialektbruk enn i noko anna europeisk land. Denne boka fortel korleis og kvifor Noreg er blitt eit slikt språkleg annleisland.
*650 4$aNorsk$_10011000
*650 4$aSpråkpolitikk$_16460700
*650 4$aSpråkstrid$_10867100
*65007$aSpråkhistorie$9nob$2Bokbasen AS$_30854500
*651 7$aNorge$9nob$2Bokbasen AS$_30172600
*85641$amedia.boknett.no$uhttps://media.boknett.no/objects/49/00/150310049/productimage_ORG_eae877e3f81802307189becf39274dbc9c1418d8.jpg$nBokbasen, Oslo$qimage/jpeg
^