"
Drømmen er oppfølgeren til den selvbiografiske
Den usynlige muren som kom i 2007, skrevet av den 96 år gamle jødiske Harry Bernstein, som sammen med hele familien emigrerte fra England til USA like etter første verdenskrig.
Drømmen er selvfølgelig den amerikanske, den om å leve i frihet og med rettigheter sterke nok til å kunne velge seg et bedre liv...
Harry og familien kommer seg av gårde. Bagasjen er et rotfestet og brennende hat til den onde, forfyllete faren og en tilsvarende grunnleggende kjærlighet og pliktfølelse overfor moren. Det er hun som har vekket drømmen i sine barn om at det nytter å håpe på "å bli til noe" på den andre siden av havet. Der vokser det selvsagt verken hveteboller eller dollarsedler på trærne. I stedet skal det nye livet vise seg å likne forbløffende mye på det de forlot. Og fortsatt er det familiemedlemmenes avhengighet av hverandre, på godt og vondt, som er motoren i fortellingen om strevet, håpet, skuffelsene og nederlagene som preger innvandrerne, nå i fattigkvarterene under depresjonen i USAs industribyer.
Harry Bernstein er noe så typisk som en amerikansk storyteller. Han skriver konkret, enkelt og usentimentalt om det han har erfart. Litterært sett står han med hendene i lomma på sin eneste dress og hatten i nakken, en likandes fyr, en av de mange et sted i folkemengden i mellomkrigstida.
Drømmen er drømt av min foreldregenerasjon, med sterke forventninger til det moderne, effektive livet der lykke kunne måles i fravær av fysisk slit og nærvær av mat på bordet, arbeid og klær på kroppen - og et gryende behov for underholdning å fylle fritida med. Det er med andre ord en røst fra den gamle verden som forteller så lenge noen vil lytte. Dermed snekrer Bernstein den viktige broen vi må over hver gang vi glemmer at historien ikke bare er et lager for detaljer som kan komme på moten igjen, men at historiens kraftlinjer fortsatt er livgivende og strømførende".
Sissel Benneche Osvold (utdrag fra konsultenuttalelsen)