Det føltes som om livet hans ramlet sammen, gikk i tusen biter. Han ønsket seg bort, så langt bort det gikk an å komme. «Du sendte barnet ditt fra deg, det er ikke ditt lenger. Evelyn bor hos Elise og Johan, hun ser på dem som foreldrene sine nå. Hun har det godt sammen med broren sin, Halfdan, og med Sigurd og Elvira, barna til Elise og Johan. Hun har aldri spurt etter deg, vet ikke engang at det var du som satte henne til verden. Hvis du tror du kan komme her som om ingen ting har hendt, må du tro om igjen! Da vil du ødelegge den tryggheten vi møysommelig har bygd opp rundt henne. Du vil ødelegge livet hennes. Har du tenkt på det?»
