Bjørn Aamodt utga sju diktsamlinger mens han levde. Da han gikk bort i 2006, etterlot han seg et manuskript bestående av 67 A4-ark.
Avskjed er et dikt om en sorg som har opphav i et konkret dødsfall. I juli 2005 døde Bjørn Aamodts gode venn og hund, boxeren Frodo, av en svulst på hjernen. Hundetapet, og døden som betingelseløst vilkår for alt levende, er et hovedtema i Avskjed.
Som i Aamodts tidligere samlinger, tar disse formelt stramme diktene utgangspunkt i det konkrete, samtidig som de med økende intensitet innkretser sitt tema. Samlingen er redigert av Henning Karlbom, som også har skrevet et etterord
Forlaget skriver om denne boka:
Det er krig i Europa. Køene foran butikkene er lange, men det er mangel på det meste. Elise og familien trøster seg med at Peder ikke mangler noe på Ringstad gård, og at Kristian i alle fall er trygg nå som han er i New York. Men ikke alt er som de tror. Hilda og verksmesteren har det ikke godt sammen, og det ender med forferdelse.
«Hilda, nå varer du deg.» Ole Gabriel så truende ut. «Du tror vel ikke jeg er redd deg? Jeg har ingenting å tape ved å si sannheten. Jeg synes du er gemen. Du beskylder meg for utroskap! Mens du sitter i stuen vår og klår på frøken Johannessen ...» Hun kom ikke lenger, Ole Gabriel kom fykende mot henne og ga henne en ørefik så det sang.
