Forlaget skriver om denne boka:
Dette er en bok om bange anelser.
Den inneholder ikke nye avsløringer og sensasjoner. Den hevder ikke sikkert: Slik er Treholt-saken.
Boka tar utgangspunkt i situasjonen som oppsto etter at Eidsivating lagmannsrett hadde avsagt dom over Arne Treholt. Vissheten alle hadde lengtet etter, kom ikke. Dommen som skulle rydde all tvil til side, avstedkom flere spørsmål enn svar. Mange valgte å ta dommen til etterretning. Men fortsatt var det nok av tvilere.
Hvorfor sitter så mange med en uro etter lagmannsrettens behandling? Hvorfor har Treholt-saken svulmet opp til slike dimensjoner?
Jeg tror svaret i stor grad er å finne i det norske samfunnets behandling av denne saken, særlig etter at den dukket opp til overflaten i januar 1984. Det handler om politiet og påtalemyndigheten, om regjeringen og Stortinget, om pressen og lagmannsretten. Det handler om hva slags samfunn vi tror vi har - og liva slags samfunn vi vil ha. Det handler om et sett av store og små begivenheter som vokser sammen til et mønster. Det er et mønster vi bare aner, men anelsen er så foruroligende at vi blir nødt til å snakke høyt om den.